Å koordinere to små med en hektisk utdanning, pappa i jobb og på trappa av finnmarksløpet er ikke lett. Dette fikk vi kjenne på allerede med pappa på jobb for første dag i dag. Min lille prinsesse måtte, sammen med pappa, møte bestemor på nermeste bensinstasjon slik at hun kunne bli med bestemor hjem, og pappa ut for å kjøre turister med hund. Mamma og lillebror har vært på møte med to andre studenter for å sluttføre praksisrapport i matematikk. På toppen av kransekaka sluttet telefonen min å fungere da jeg var på tur hjem, slik at å koordinere noe med meg var vanskelig. På mange måter er det bra at barna har snille besteforeldre som stiller opp for oss! Selv om det ikke bestandig er rosenrødt å være nermeste nabo til svigers - til og med morgenkåpeavstand...
Det regner her, og det gjør fort mye med humøret mitt. Jeg er veldig glad i vinteren både på godt og vondt. Men når det snyr kopptuer trives jeg best. Vi bor ironisk nok på norges mest nedbørsfattige sted. På vinteren skal det være vinter, ikke regn og storm slik det har vært i år. I neste uke drar vi til Finnmark, og jeg håper indelig Alta viser seg fra sin beste side, kanskje med -10 og sol <3 Å tenke på alt som må gjøres, og alt som må organiseres før vi drar, gjør gjerne at jeg våkner på natta fordi jeg drømmer om at vi har glemt ett eller annet nødvendig..
Nå er tevannet kokt og jeg skal sette med ned med min vanlige syssel (mellom 20.00 og 24.00): SKOLEARBEID.
Ps. Jeg har mistet motivasjonen, hvis noen finner den, gi meg beskjed umiddelbart...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar