Genser til kjæresten!

Endelig e det lengste prosjektet ever i boks. Passer selvfølgelig bra fordi det ennå er tid til litt småstrikk før jul.

Genseren er strikket i Karisma og er koksgrå, naturhvit og lys brun. Strikket faktisk armene først, slik at jeg skulle slippe å styre med dem etterpå. Var veldig fornøyd underveis fordi jeg fikk til å ikke stramme i mønsterstrikken, noe jeg har plagdes med før. Bildet over er tatt 7 november, og skulle være -se hvor langt jeg er kommet- bilde. Jeg var storfornøyd, noe jeg bittert skull e få angre på....

Selvfølgelig var det uungåelige nødt til å skje, når jeg alt var så fornøyd. Joda, jeg hadde glemt å felle 20 masker når jeg skulle strikke armhull i framstykke. Dette oppdaget jeg ikke før jeg var nødt til å rekke opp.

Ja rekke opp, og rekke opp og rekke opp masse mønsterstrikk. Helt fra ene skulderen og ned for å felle til armhull. Irriterende - mildt sagt. Men gode råd var dyre, mamma kunne ikke hjelpe og jeg måtte starte mønsterrapporten nesten på nytt.

Jeg angret bittert på at jeg ikke kontrolltalte maskene, men det hjalp lite å angre i etterkant. Så da var det bare å hive seg rundt igjen da.

Når jeg endelig strikket halsen valgte jeg i stedet for å strikke 7 cm med 1r og 1v å strikke en kant av vrangmasker og strikke innerkanten av genserhalsen i rettstrikk, noe som jeg ble veldig fornøyd med.
Når den siste maska skulle felles, var det nesten så at en liten gledeståre trillet. I tillegg gikk monteringen stortsett smertefritt, så da var det bare å bekle min kjære.

Og helt til slutt kan jeg skyte inn at det å feste tråder er en tolmodighetsprosess! Så når mamma endelig ble ferdig var det bare for den lille familien å stille opp for fotografering - alle som en!

Høstkos

 I høst har det skjedd mye på hjemmefronten. Vi har prøvd å være så kreative som mulige og vi har hatt mange små prosjekter. Eldstetøtta har hatt økt interesse for finmotoriske aktiviteter, slik at "klipp og lim" og perling er blitt skikkelig gøy her i huset. 

Mor selv har gjort mang en innsats på å være kreativ. Vi har høstet inn litt julegave-remedier fra naturen - som kan bli en fin mulighet for mor-datter bonding her i huset. Jeg føler nemlig stadig at ungene kunne fått ta del i mye mer enn de faktisk gjør, og juleverksted er jo gøy. 

Nå er i tillegg snøen kommet, slik at det er endelig tid for å kjøre hundeslede <3 og mor selv har faktisk meldt seg på Finnmarksløpet FL500 noe som er kjempespennende. 

I tillegg kommer det snart inn(hvis jeg klarer å legge det inn når jeg er ferdig) hvilket strikkeprosjekt jeg har holdt på med nå i en laaaaaang stund.

 

Joda jeg er begynt å jobbe, endelig! 

Sommeren har vært lang, men nå som den nærmer seg slutten, med stormskritt, virker den mye kortere enn den burde. Jeg fikk ikke tid til å sykle så mye som jeg ville, og jeg fikk ikke tid til å være så sosial som jeg ville, men er lykkelig likevel. Det er ikke så mye man kan gjøre med den tiden som allerede har gått, så nå er det bare å snu nesen mot jul og nyte det som kommer fremover! 

Hundetrening!

Høststrikk!

Baking!

Mørke, skumle høstkvelder med stearinlys på bordet!

Og så mye annet spennende :)

Håper jeg snart kan legge ut nye strikkeprosjekter, og gleder meg allerede til det <3

I dag skriver jeg med rødt fordi jeg føler for det når jeg skal skrive om gårsdagen.

31.07.2010

giftet jeg meg nemlig med min kjære mann, slik at gårsdagen var dagen for å feire tre års ekteskap! Noen sier kanskje at det ikke er noe  feire, men etter min mening skal enhvær mulighet til å feire selve kjærligheten benyttes til det fulle. 

For at dagen skulle bli spesiell hyret jeg svigermor og svigerfar som barnevakt, så pakket jeg sekkene i smug inne i sjåen, for deretter å overraske min mann med fjelltur - bare oss to. Turen gikk til naturskjønne Steindalen, min hjemplass, for så å gå beinveien opp fjellsiden for å ligge i telt. Det er nemlig ikke så ofte at vi drar på tur bare oss to!

Etter 1,5 time vandring og ca 550 høydemeter slo vi leir. Vi hadde bål og koset oss med biff, fløtepoteter, bernaise og rødvin. Og på kvelden sprettet vi en Martini Asti på fjellkanten. 

De tunge sekkene vi bar opp, var definitivt verd strevet!

Dag to spiste vi biffrester til sein frokost før vi pakket leiren for en tur videre i fjellet. Først til Rastebyvarden, et fantastisk utkikkspunkt over vår hjemplass i Skibotn, deretter til rullebu, ei lita fjellbu i flott turterreng. Vi fulgte stien ned til Steindalshytta og deretter ned til Akselstua, der turen endte. 

Turen opp :)

Kamuflasje

Storfjord

På kanten - med utsikt mot Skibotn og Storfjord

Noen har sølt melk i elva ;)

Smålomen koser seg i Lomvannet

Alt i alt - EN FANTASTSK TUR <3

Barna har storkost seg i sommer, vi har hatt 8... ja 8 uker sommerferie, hvor de voksne har padlet kajakk for første gang...

Prøving av tørrdrakt

 ....Mens eldste prinsessa lærte seg å sykle før hun fyllte 5 år.

Gjett om et mammahjerte er stolt <3

Sykling i vinterkjeldress

Lillebror prater også som en foss, han har skjarmert både store og små rundt om hvor våre veier har ført oss. 

Ut i sola, opp i trærne :)

I sommer har jeg tenkt til å bruke mye tid ute. Det tenker jeg ofte, men i r er faktisk mulighetene store for at dette skal kunne la seg løse. Barna har nemlig veldig mye barnehagefri foran seg, på grunn av at mamma gjorde en liten bommert når vi søkte om ferie i barnehagen, men vi skal ikke la oss frustrere, men heller inspirere!

Kvenangsfjellet

De fine dagene byr ikke på problemer med å komme seg ut, men det er også viktig å kunne bli våt å skitten med utfordrende aktiviteter i pissregn - både for store og for små! Inspirasjon hentes gjerne HER!
Målene mine er:
- Komme meg ut på minimum en treningstur, uten de søte små, i uka.
- Gå alle kommunens trimpostkasser sammen med min familie.
- Lage mat på bål - for bål er ikke en begrensning, men en berikelse!

Og disse målene skal jeg fullføre før jeg starter i ny og spennende jobb fra høsten :)
Målene er ikke for store, og den tyngste utfordringen er dørstokkmila. Nå i sommer skal strikkepinnene få litt hvile, mens ho mor sjøl skal få seg litt trim!

Maribukt

Allerede på torsdag ble det grilling av ørret( med fersk sitron, salt, pepper og hjemsmør) i folie og potetpakke( med mandelpotet, hjemsmør, tomater, paprika, og litt grillkrydder) i folie. Dette kommer til å bli en begivenhetsrik sommer, det er jeg sikker på!!!

Lerresfjord(?) fergekai

Så derfor: heng i knærne, og vift med tærne!!!!

Kom mai du skjønne milde :)

I april-mai har det i de fire siste årene vært veldig hektisk, og med mye skolegang og spennende vårturer med hund er det ikke bare å få tid til å skrive noe som helst. Likevel skal jeg skrible ned noen ord før jeg begir meg inn i matematikkhistorien :)

Jeg har drevet med et fenologisk prosjekt via høgskolen i Finnmark, Arktisk natur som læringsarena. Her har vi bygget og hengt ut fuglekasser av ymse størrelser.

Uglekasse i bakgrunn og kjøttmeiskasse i forgrunnen.

Vi har også drevet med forskjellige regristreringer av diverse vårtegn, og alle som kjenner seg litt interessert i dette vil jeg anbefale å gå inn på Miljølære sine nettsider for å være med å registrere. Ikke bare er det gøy, men det er utrolig lærerikt for både voksne og barn, og i tillegg kan de dataene VI registrerer bli brukt til forskning og utdanning verden over!

Våren har vært kort her i huset, men når jeg tenker meg om har jeg fått gjort en god del. Kjolen jeg har blogget om tidligere og aldri skulle strikke igjen, har jeg faktisk strikket igjen :)

 

Denne gangen var det i størrelse fire år( i stedet for 6) og ikke til min egen prinsesse, men ei prinsesse som ikke bor her, men likevel har gode aner fra Storfjord :) 

Halsen er nok det jeg synes er mest arbeid med, liker ikke å strikke vrangt, men av og til slipper en ikke unna. Ble fornøyd med resultatet selv, og det virker som mottakeren i Sørli var fornøyd hun også. Slik at da kan jeg legge dette prosjektet bort, og starte med ny giv og ny inspirasjon på neste prosjekt. Men etter vrangborden trenger jeg assistanse fordi min kjære mamma har stukket av med strømpepinne nr 5, som jeg har bruk for akkurat nå :) HINT HINT

Vårtur i Alta

Studiesamling, nok en gang! Heldigvis kan eg si at det e bare tre samlinge igjen før eg forhåpentligvis er ferdigutdanna :) Ikke for det, har jo hadd en fin tid som student, men det e på tide med litt fast inntekt på meg også. 

Starta dagen i dag klokka 3, da hadde eg egentlig forsovve meg med en halv time, men det gikk bra. Så hoppa eg i bilen å kjørte til Alta via Kautokeino. Turen i seg sjøl va ikke så verst, såg en del ryper, noen rein og en bil som hadde mista fotfestet... ka no enn det betyr :) Etter en tur ut i forbindelse med skolen så fant eg ut at eg trengte å lufte meg litt mer om eg sku klare å gjøre skolearbeid i kveld, så eg tok på meg skian, spurte om veien og la ut på tur.

Finnmarksløpstrassè <3

Løypa var et ferskt hundespor som eg fulgte, og på veien møtte eg to hyggelige hundekjørera som eg ikke har møtt før og fem 6 månders kvalpa på tur.

Skian eg bruke e ikke akkurat nymotens, men sammen med skiskoan som eg har lånt av mamma, og stavan som eg fikk hos min mann blei det her en aldeles fin tur.

Turen blei ikke så lang, ja, brukte mindre enn en time. Likevel ble resultatet ganske fint: en sliten student fikk litt mer energi, og fikk sjekka ut neste års finnmarksløpstrassè, og på grunnlag av det dukka det opp et lite smil i dag også :)

Min første genser :)

Nei jeg tuller ikke :)

Har strikket en barnekofte og en barnegenser tidligere, men aldri en genser til meg selv. Nå er endelig det i boks! Mistet litt motivasjonen underveis da jeg oppdaget at Dale påfuglgarnet som jeg har strikket i røytet grasalt. Har ikke gitt opp likevel, og med pinnestørrelse 9 gikk det ganske fort når man bare kom i gang. 

Dale Påfugl 020 naturhvit.

 Litt frustrerende er det når man må støvsuge sofakroken for hver gang man har tatt frem strikketøyet, og jeg tror ikke jeg blir å strikke mer i dette garnet, tross for at det er mykt, varmt og behagelig å ha på.

Raglanfelling for første gang

Har heller ikke felt raglanfelling før, men med god hjelp av Judith sin strikkeblogg fikk jeg det til. I oppskriften sto det nemlig mye vanskeligere forklart. Og til tross for at jeg aldri har strikket noe liknende, og det kommer til å bli lenge til jeg strikker noe liknende igjen ble jeg forholdsvis fornøyd med plagget....

Felt raglan, ikke ryddet gangen ;)

...bare røytingen stopper når jeg har ristet/dampet det.

Ut på TUR

Tamokdalen

 Det foregår mye uteaktivitet når det våres, og sola er kommet for å bli en goooood stund.

Og når man skal tilbringe tid ute, må man åsså sørge for at man hold varmen. Å sitte foran bålet er ikke like koselig når man småfryser helt inn til beinet. Og det må jo en "storstrikker" som meg ta meg av :)

Har strikket en del sitteunderlag av fritidsgarn, med stor pinne (ca 7) som jeg har tovet i vaskemaskin etterpå. Det er enkel strikking hvor jeg legger opp tre masker og øker på hver runde til jeg har 100-120 masker, før jeg starter med felling av en maske hvær runde til jeg har tre igjen som jeg feller av tilslutt. Begge sitteunderlagene under er strikket på denne måten med 100 masker på den minste og 120 på den største.

Perfekt gave til et tantebarn med uteskole :)

Jeg har også strikket underlag til min datter og min sønn. Begge disse har fått navn og litt dekor, samt en snor som man kan binde underlaget sammen med. Disse underlagene er strikket med tynnere pinne, og et eller annet ullgarn jeg fant på tilbud. Dette garnet lot seg lett tove, slik at disse to underlagene er tovet for hånd.

Mørkerødt sitteunderlag på mørkebrunt gulv = dårlig bilde

Sitteunderlaget til min sønn er lyseblått, men ligger for tiden stødig og fastbundet på sparken ute, helt perfekt.

Kjolen i sin helhet :D

Den mye omtalte kjolen jeg har strikket til min datter er endelig i boks. Det vil si at trådene er festet og kjolen dampet, prøvd og fotografert.

Prinsessa fikk bruke kjolen i barnedåp i dag, og selv var hun svært fornøyd med habiten. Det passet bra at dåpslokalet ikke var så veldig varmt når vi kom, for jeg tror nok kjolen er ganske varm, strikket i smart superwash.

Heldigvis var kjolen en dansekjole!

Og kjolen fikk virkelig prøvd seg!

 Når man skal bruke en kjole som mamma har lagt så mye arbeid i er det svært viktig at kjolen kan brukes i høy fart og stort aktivitetsnivå. Kjolen må rett og slett tåle litt, noe jeg tror denne kjolen vil gjøre.

På klatring :)

Fin i skoletunika, skriver jeg rett og slett fordi det var det oppskriften het. Den er hentet fra en gammelt strikkebilag fra hjemmet som min svigermor hadde spart. Jeg har strikket størrelse seks år, og min datter er bare fire og et halvt, slik at vi fåpr se om den ender oppå som skoletunika når den tid kommer. 

Kjolens hals

 Kjolen har fletter hele veien rundt, og i tillegg på halsen som hører til. Selv om det kanskje er LITT mye med hals til en kjole/tunika, så var den veldig praktisk når vi skulle til og fra kirka i dagens respektive 17 minusgrader.

Og sist men ikke minst, når prinsessa er fornøyd, er det ingenting som varmer et mammahjerte mer <3 

Nok en Pixie :)

Der var nok en Pixie-lue strikket. 

Denne gangen var det strikket av restegarn (järbo garn) fra en oslo-anorakk. Denne gangen passet også størrelsen på lua helt perfekt til prinsessa. Er kanskje ikke helt fornøyd med utseende på lua når jeg strikker med tykt garn og pinne fire. Den ble veldig firkantig i fasongen, men kanskje den ville vært bedre med lengere hals?

Pixie- lue nr 2

Selv om ikke mor selv var hundre prosent fornøyd, var det ei prinsesse som strålte da hun fikk ny-lua på hodet. 

Sara Othelie

Når jeg først tar strikkepinnene fatt er det viktig for meg at det skal ligge en utfordring i det jeg gjør. Jeg er like spent hver gang noe ferdigstilles, men jeg hater(!!!!!) å strikke det samme flere ganger. Når man først er ferdig med noe, er man jo FERDIG :) 

Mange er flinke og strikker fine sett til hele familien, og jeg har allerede nå konstatert at det aldri kommer til å skje her i huset, men men... 

Nå nyter vi at sola snart kommer tilbake og at dagene blir lengre, slik at i ettermiddag blir det nok en tur ut i kulda, mens pappa er på jobb. 

1-2-3 Start

Strikkesesongen er offesiellt i gang. Har allerede påbegynt tre prosjekter i 2013, to gensere og en lue. Genser 1 er en genser til meg selv som dere får høre mer om siden. Genser to er en gave som dere også får høre mer om siden. Prosjekt tre var en pixie lue fra Tante T med dobbelt babyullrestegarn, en melert blå og den andre hvit, og pinne (ca ) 4,5.

Pixielue med hals

Lua var ment til min gutt på 1,5 år, men ble for liten. Dette gjorde ikke noe fordi da kunne jeg gi den bort til en liten <3 gutt <3(som den foreløpig er litt stor for) Jeg har ingen erfaring med denne typen lue fra før så jeg håper at han kan bruke lua om en stund, og at mammaen og pappaen blir fornøyd.

Happy nytt år

Det ble, tro det eller ei jul hos oss også. Det ble både julevask, juletre, pinnekjøtt, pepperkaker og alt annet som hører med. I tillegg klarte vi nok en gang å dra med oss det vi nå kaller julespysyke, som har en tendens å dukke opp hvert år. Heldigvis var vi forholdsvis friske på juleaften og første juledag, noe som ikke var tilfellet i fjord. 

Man kan si mye om jula, og bare for et par år tilbake var jula noe av det værste jeg visste. Da skulle gavene pakkes og stresses rundt før man satte seg i bilen for å kjøre rundt på kirkegårder for å tenne lys, for så å besøke foreldre eller besteforeldre for å ferie resten av jula. Dette høres aldeles ikke forferdelig ut, men jeg følte bestandig at det var så mye stress bare for å komme seg dit man skulle feire jula.

Da Sara Othelie ble født bestemte vi oss at når hun ble større skulle vi feire jula hjemme hos oss selv. Lage vår egen juletradisjon slik våre foreldre gjorde for oss da vi var småe... Og det gjorde vi. I år er derfor den 3 juleaften vi har feiret hjemme hos oss selv, og i år hadde vi besøk av vår kjære oldemor/bestemor Klara og handleren vår Kelly.

Det ble også en hel del kos hos oss i jula, det ble pepperkakebaking, julegavestrikking og ymse annet smågodt. 

Mønstervotter til tre av mine tantebarn, selv er de flinke til å engasjere seg i reindrifta, og måtte derfor få rein-votter.

Pepperkakebaking for store og små :)

Småingene på tur i barnehagen. Nissebekledning er pålagt ;)

Til Julenissen. Fra Sara (4 år)

Disse bildene er fine juleminner, her jeg sitter på Wisløff camping i Alta (på studiesamling) og synes synd på meg selv som ikke får være hjemme sammen med min mann som fyller år i morgen. Og han må, for første gang på 7 år feire dagen sin uten meg :,/