Fortvilte adventssukk

Nisselykta vår

Har allerede innsett at her i huset hersker det kaos. Ikke et lite forsiktig romjulskaos, men et enormt eksamenskaos. Adventskalenderen henger på skakke med tre gaver på. Her i huset kommer nissen med andre ord hver natt for å henge pakkene opp, hvis barna har vært snille. Og for at han skal finne veien går vi ut å tenner i lykta vår ute.

Ja vi har støpt islykt, men det var mest mor selv som hadde glede av dette, og når islykta skulle ut av formen var barna mest interessert i å tegne. Det er flott at vi kan ha det litt koselig ute i allefall, når det totale kaos råder inne...

I tillegg skal jeg og min bedre halvdel på julebord i kveld, den siste for året heldigvis. Så barna skal overnatte hos svigermor. Det er greit at barna koser seg med sine besteforeldre, men jeg har litt dårlig samvittighet fordi jeg har vært litt for avhengige av besteforeldre i en lang periode nå. Jeg må rett og slett puste ut og senke tempoet, men det kommer ikke til å skje før eksamen er underskrevet og levert på fredag. Da har jeg lovet meg selv å gjøre ferdig noen UFOer ;) pakke inn julegaver og nyte romjula med julebakst og juleverksted med mine barn. Dette gleder jeg meg enormt til <3

Men frem til da er det bare lys ute i dette "julehuset", og vi får klare oss med det. 

Adventspakkedag

Dagen i dag er adventspakkedag, den dagen jeg synes masse om :) Meeeeen i dag er det mattebøker og kalkulator som gjelder. 

For ikke å snakke om at frustrasjonen bare øker når jeg hopper over nok en oppgave jeg ikke skjønner. Jeg skulle så indelig ønske at det var 2 uker til til eksamen, men det er det ikke. På fredag skal jeg gjennomføre skriftlig eksamen i Volda, noe som betyr at jeg må reise hjemmefra på torsdag, til en plass jeg aldri har vært før.

Jeg har selfølgelig kun meg selv å takke når jeg ikke har jobbet kontinuelig med pensum, men jeg har bare ikke hatt timer nok i døgnet. I tillegg har man jo bestandig litt for gooood tid... 

Derfor ønsker jeg meg så indelig en god matteveileder i adventspakke 1 desember. 

Kjære julenissen.... VÆÆÆÆR SÅ SNILL!!!

Julestrikk

Å strikke når det nærmer seg jul er ekstra spennende.

Kommer det til å passe?

Kommer det til å klø?

Er fargene rette?

Vil de utvalgte være fornøyde med mønsteret?

I det siste har det vært mye blått og sort på pinnene, og det er ofte utrolig hvor mye en kan få av to nøster garn. Gleder meg til å bytte ut fargene til noe nytt, men det er litt morsomt å se at jeg faktisk får til å skape noe selv. Har ikke strikket så mye før, å synes det er veldig gøy å endelig være i stand til å strikke noe som faktisk kan gies bort i julegave. Bilder av de endelige produktene kommer kanskje etter jul....

 

På lørdag var det den 10 november, og jeg kan være stolt av å si at min fantastiske farmor har blitt 92 år gammel. Jeg er så uendelig glad i denne fantastiske dama, som alltid "reddet" meg når mine storebrødre skulle passe meg. Hun var værdens beste kokk, med retter som fisk, brun lapskaus, rognbollesuppe og sildgrynssuppe på menyen, men per i dag er det min onkel som lager maten i huset. 

 

Vi bestemte oss for å bake bløtkake og ta med hele familien på bursdagsbesøk, så det gjorde vi. Lykken ble stor da kaka kom, og før dagen var over hadde hun hele 6 forskjellige kaker på bordet.

Det er alltid mye liv rundt min farmor, hun er familiens samlingspunkt, og det er hun som vet alt først. 

På bildet under ser du jubilanten sammen med min svigersøster og min datter.

I bursdagsgave fikk hun et par fargerike ullsokker og en veggpynt formet som et hjerte. På veggpynten sto teksten: Oldemor er ei dame med sølv i sitt hår og gull i sitt hjerte!

Teksten stemmer på en prikk og vi er så heldige som har en farmor og oldemor som er så snill og god som henne!

Oldebarna er ofte sammen med oldemor, og per dags dato venter hun sitt 17 oldebarn. 

<3 <3 <3

Høstkos

Høsten er en fantastisk flott årstid.

Hundetreningen kommer i gang på tidlig høst og om man er heldig får man sin første sledetur på denne tiden av året. Vi har vært så heldige i år at til og med jeg har fått kjørt slede to ganger allerede. En gang med bare meg selv og handleren Kelly (altså en som jobber med hundene, for oss) også en gang med oss alle: min mann, våre to barn og Kelly :)

Vi har en fantastisk natur rundt oss og jeg gledet meg til å ta mange fine bilder på turene, men min iPHONE var ikkje enig og taklet ikke 2- slik at det ble desverre bare et stakkarslig bilde :)

På bildet har vi Sala og Ida i led, Vinter og Sebastian i midten og Happy og Cola bak. Det var ikke det sterkeste spennet jeg har kjørt, men valpene jobbet bra, og det ble en fin tur!

Men...

Det er ikke bare hundetrening som er fint med høsten. Skolen er også kommet i gang, og for min del er det siste høst jeg sitter å nijobber med skolearbeid, i allefall på en stund. Jeg skal etter boka være færdig til våren noe jeg gjeder meg stort til. Bare i dag har jeg ferdigstillt to innleveringer og er veldig fornøyd med dagens innsats mens mann og barn er på Kilpis for å sjekke snøforholdene. 

Så

Har også strikkepinnene begynt å friste og jeg har fått ferdig min datters kjole. Jeg har slitt lenge med den, slik at når armene var montert og jeg innså at halsen var litt feil, mistet jeg litt motivasjonene, slik at halsen må rekkes opp igjen(tror jeg) og trådene må festes. Jeg må nok dampe kjolen først før jeg bestemmer meg om jeg skal rekke opp halsen eller ikke. Den er strikket i perlestrikk, og jeg sier bare en ting om pærlestrikk: ÆSJ!! Selv om jeg har strikket etter oppskrifen så vil kantene rulle seg opp, noe som er litt frustrerende når man har lagt så mye jobb i noe...

men men. Her er en tyvtitt før armene ble sydd på:

Hvis du ser på kantene nederst så ruller de seg, og halsen oppe ble litt slapp... ergelig... 

Jaja, den er nå engang litt for stor til prinsessa, slik at jeg har litt tid å fikse på dette.

Nå er det begynt å bli mørkt, så jeg skal tenne t-lys, pleie forkjølelsen og strikke litt før resten av familien kommer hjem!

Familie

Min familie <3

I helga har jeg fått lov til å være sammen med min mann, min storebror, min svigersøster, deres barn og min svigersøsters familie. Det var utrolig spennende siden de driver med reinsdyr og har flyttet flokken over fra Koppangen til Burfjord med pram i helga. 

Jeg vil nok ikke kalle meg for samisk, men jeg har en stor interesse for det samiske, deriblant reindrift, og i helga har jeg (nok en gang) fått lære mye fra min svigersøster og hennes familie. Vi har fått være med på en familiebegivenhet; vi har merket kalver og jaget flokken ombord i pramma, noe jeg synes er gøy å få være med på. I tillegg har min bror hentet ut 8 kjørerein i fra flokken som vi nok blir å se mye til i vinter. Jeg fikk leie en av dem ned fra samlegjæret noe jeg synes er veldig spennende, de er utrolig sterke altså. I tillegg har de store gevir på denne tiden av året :)

Tre av mine tantebarn har imponert stort i helga. Karoline som er storesøster på 11 år har vaksinert kalver mot reinbrems, men Andrè og Johan har jaget flokken på best mulig måte, og jeg er stolt. Det er så fint at de får muligheten til å vokse opp å lære mye om reindrifta i ung alder, og jeg er så gla for at min bror og min svigersøster tar dem med seg ut i reingjæret.

Må si at det har vært en fantastisk helg!!

I tillegg har det vært et utrolig fantastisk vær, og på søndag da den siste flokken var lastet i pramma, og vi var på tur opp for å hente kjørereinen ned, var jeg bare nødt til å snu meg for å nyte været og utsikten litt. I tillegg var det fint å ha en unnskyldning for at jeg hadde dårligere kondis opp bakkene enn min svigersøster ;)

 

På tur ut fjorden ser vi pramma som har vært i Koppangen for siste gang denne høsten.

Det er terapi for sjelen å tilbringe litt tid med nærmeste familie, til neste høst skal Sara Othelie og Nils-Ove få lov til å være med å oppleve dette (hvis vi får lov til å være med ;)